Hotel bath room tone

This is the second room tone recording done during a stay at Dagali Hotel. This recording is done at the bath room. Compared to the other recording the ventilation fan is louder, and the filtering of the noise seems to indicate that this is a smaller room. I’m leaving the hotel room within the first 20 seconds. At 3’40" someone can be heard entering a neighbooring room.

When traveling I try to do this kind of recordings if I have the equipoment with me and the time required. Room tone recordings have been useful in several artistic projects.

Dette er det andre av to romtoneopptak som jeg gjør denne dagen under et opphold på Dagali hotell. Dette opptaket er gjort på badet. Ventilasjonsstøyen er sterkere her, og det er et mindre rom, som gir en annen og mer klaustrofobisk akustisk tone. jeg forlater rommet i løpet av de første 20 sekundene. Senere (3’40") hører vi at noen entrer et naborom.

Hvis jeg har tid, og har oipptaksutstyr med meg, prøver jeg å få gjoret denne type opptak når jeg er på reise. Slike opptak av romtoner har vært nyttig i flere kunstprosjekt de senere årene.

I first got interested in room tones when I collaborated with the Swedish artist Anna Wignell on a site specific installation for the about-to-be abandoned IKEA store in Bergen in 2012. Raw and processed room tones formed the basis for sound design and composition in this installation. The majority of the sound sources originated from sound effects libraries; off-the shelf collections of generic stock sound recordings intended for use in sound design for film, stage or gaming.

I first came to room tones from a conceptual pespective, but I got captured by their haunting emotional qualities. As we disasssembled the installation, I made my own ambisonic room tone recordings of the now abandoned IKEA store, and since then I have continued to make such recordings. Some of these recordings were recently used in one of the scenes of the stage and performance production Blind Spot: Staring down the void. There they served to create empty and void sonic backgrounds for some rather bleak conversations between three puppets.

Første gangen jeg arbeidet med romtoner var i et prosjekt i samarbeid med den svenske kunstneren Anna Wignell i 2012. Vi lagde en stedspesifikk installasjon for de gamle lokalene til IKEA i Bergen, i det IKEA var i ferd med å flytte til et nytt bygg. Som lydmateriale i installasjonen brukte jeg romtoner, i sin opprinnelig og i bearbeidet form. De fleste opptakene var innkjøpt fra lydeffektbibliotek, standardiserte lydfiler for bruk lyddesgn til film, teater eller dataspill.

Opprinnelig var arbeidet med slike opptak konseptuelt begrunnet, men jeg ble bergtatt av de emosjonelle kvalitetene. Mens vi rigget ned igjen, gjorde jeg egne opptak av de nå tomme og forlatte lokalene til IKEA, og siden da har jeg fortsatt å gjøre slike opptak når jeg har tid og mulighet. De har kommet til nytte i flere prosjekter, bl.a. bruker jeg slike opptak i noen av scenene i produksjonen Blind Spot – Staring down the void som nettopp har hatt premiere i Fredrikstad. Romtoner gir tomme og øde bakgrunner for konversasjoner mellom tre dukker.